Hva vet du om prolaps

Ryggsmerter er den vanligste tilstanden som rammer den voksne populasjonen. Faktisk kan så mange som rundt 80 % av oss oppleve slike smerter en gang i løpet av livet. De fleste har hørt om prolaps, og mange kan forbinde ryggsmerter med det. Men hva er egentlig prolaps, og er det farlig?

 

Ryggsøylen vår består av 33 ryggvirvler, og mellom flesteparten av disse finner man skiver med en geléaktig masse som gjør det mulig for ryggen å kunne bevege seg. Det som skjer ved en prolaps er at noe av denne massen er kommet ut av skiven og presser på en nerve. En prolaps som gir symptom kan gi smerter, strålinger eller prikkinger ned i foten, følelsesløshet eller muskelsvakhet. Dette kan kanskje høres skremmende ut for noen, men prolaps er ikke synonymt med at noe er alvorlig galt med ryggen din. Det er heller ikke alle som får symptom. Smertene noen får er kun en reaksjon fra kroppen din for å beskytte området. Hos de aller fleste tørker prolapsen ut og smertene går over av seg selv innen de første ukene, slik at en MR eller operasjon derfor ikke er nødvendig. Selv om man gjerne forbinder prolaps med ryggsmerter, er det også viktig å tenke på at ikke alle ryggsmerter behøver å være prolaps.


Hva kan du gjøre mens prolapsen leger seg?
Fysisk aktivitet er ofte den beste medisinen mot smerter. Dette kan gjøres så enkelt som å ta trappene fremfor heisen, gå av bussen noen stopp tidligere, eller gjennomføre husvasken man har tenkt lenge på burde gjøres. Å bli stillesittende er ikke løsningen.


Manuell behandling, samt spesifikke råd og øvelser nettopp for deg, kan hjelpe på veien mot en smertefri rygg. En manuell behandler kan i tillegg vurdere om smertene dine burde undersøkes av en lege.


Ryggen din er sterk og tåler mye belastning. Det er mange av oss som kan oppleve smerter i ryggen, men kroppen elsker aktivitet og er ikke skapt for en stillesittende hverdag. Det er viktig å bevege seg så normalt som mulig og stole på at smertene i de aller fleste tilfeller vil gå over. Prolaps er verken farlig, en kronisk tilstand eller noe man må ha resten av livet.


Referanseliste

  1. Amin RM, Andrade NS, Neuman BJ. Lumbar Disc Herniation. Curr Rev Musculoskelet Med. 4. oktober 2017;10(4):507–16.
  2. Jordon J, Konstantinou K, O’Dowd J. Herniated lumbar disc. BMJ Clin Evid [Internett]. 26. mars 2009 [sitert 30. juli 2018];2009. Tilgjengelig på: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2907819/
  3. Allegri M, Montella S, Salici F, Valente A, Marchesini M, Compagnone C, mfl. Mechanisms of low back pain: a guide for diagnosis and therapy. F1000Research [Internett]. 11. oktober 2016 [sitert 16. juli 2018];5. Tilgjengelig på: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4926733/