Hva er smerte?

Klokka er 07.57. Om tre minutter går bussen du er helt nødt til å rekke, og om 33 minutter starter intervjuet til drømmejobben. Du fikk vite på mail at kun fem ble kalt inn på intervju og at bare én får jobben. Dette er et møte du er nødt til å rekke! På vei til ytterdøra dunker du tåa i dørterskelen, men har ikke tid til å bry deg før du smetter på deg skoene. Du løper alt du kan for å rekke bussen. Ikke før du setter deg på bussen og pulsen har senket seg kjenner du at tåa holder på å eksplodere.

 

 

Smerte defineres som en ubehagelig, sensorisk og emosjonell følelse som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade (1).

 

Så å si alle mennesker vil oppleve smerte i løpet av livet. Det kan komme av traumer og fall, eller av belastningsskader som har tatt lengre tid å utvikle. Uansett hvilket tilfelle det er snakk om vil kroppens nervesystem gi beskjed om at noe kanskje er galt (2).

Ute i kroppen er det egne sanseceller, nociceptorer, som først oppdager og varsler om en potensiell skade. Nociceptorene sender signaler inn til ryggmargen, som deretter går opp til hjernen. Det er ikke før signalene når hjernen du føler smerte (2).

Slike signaler mottar ryggmargen og hjernen nesten hele tiden. En dult eller et lite slag kan være nok til å stimulere nociceptorene, men det trenger ikke å ende i smerter!

Terskelen for hvor mange signaler som lages og sendes kan også endres, samtidig som hjernen kan bidra til å oppfatte alvorlighetsgraden på faresignalene på en annen måte (3-5).

En måte nociceptorene kan beskytte deg ytterligere er å skru ned terskelen for hvor lite som skal til før de sender nye signaler til ryggmarg og hjerne. Vi kan bruke eksempelet med at du er solbrent og huden er skadd etter for mye eksponering av UV-stråling.

 

Du har kanskje prøvd å dusje rett etter å ha vært for lenge i sola? Du skrur på dusjen med den samme temperaturen som du alltid har brukt, men nå er det plutselig vondt? Det er nociceptorene som har senket terskelen for hvor lite som skal til for å varsle deg!

 

Ryggmargen og hjernen kan også endre terskel for hvor mange av signalene fra nociceptorene som skal passere. Som beskrevet lengre opp mottar ryggmargen signaler fra nociceptorer nesten hele tiden. Disse kommer ikke lenger opp fordi signalene ikke er kraftige nok. Dersom ryggmargen senker terskelen sin kan derimot de «svake signalene» likevel passere og oppfattes som smerte. Nervesystemet blir «god på» noe det gjør ofte og kan føre til at «noe som ikke skulle blitt vondt» blir vondt.

 

Hjernen husker! Dersom du for eksempel hadde en prolaps, og fikk smerter ved å bøye deg frem, kan hjernen huske at du fikk vondt når du gjorde den bevegelsen. Med andre ord kan du få vondt neste gang du bøyer deg frem, selv uten å ha prolaps lengre. Smerten er like ekte som når du hadde prolaps, men den samme «skaden» er der ikke – hjernen beskytter deg mot det som har gjort vondt tidligere.

 

I tillegg vet vi at konteksten og totalbelastningen spiller en stor rolle i hvordan vi oppfatter signalene og prosesserer smerte. Har du sett et barn falle på rumpa uten å begynne å gråte, men med en gang du trøster barnet begynner det å gråte? Husker du eksempelet fra starten av innlegget? Hvorfor fikk du ikke vondt når du dunket tåa?

 

Jeg får lettere smerter hvis totalbelastningen er høy. Måten jeg håndterer det på er å spørre meg: «Er jeg skadet nå? Har jeg egentlig vondt nå? Eller er jeg bare trøtt? Sliten? Sulten? Gjør disse følelsene at jeg lettere får vondt? Ja, jeg sov ikke så bra i natt. Ja, jeg har ikke spist på 6-7 timer. Ja, jeg er litt stressa over eksamen. Ja, jeg er litt lei av å studere. Nei, jeg har ikke fått trene som jeg vil». Da gir hvertfall smertene mine litt mer mening.

 

Lenkene under er fra en australsk fysioterapaut med doktorgrad i nevrovitenskap og smerte, som blant annet gir eksempel fra egne erfaringer om hvordan hjernen tolker stimuli.

https://www.youtube.com/watch?v=gwd-wLdIHjs

 

https://www.youtube.com/watch?v=oji2mfcjisk

 

Mer kan også sees på Netflix-serien SpørLegen, sesong 1 episode 6.

1. IASP (Internett). (Hentet 2018-10-21). Tilgjengelig fra: http://www.iasp-pain.org/terminology?navItemNumber=576#Pain

  1. IASP (Internett). Hentet 2018-10-2. Tilgjengelig fra: http://www.iasp-pain.org/terminology?navItemNumber=576#Nociception
  2. IASP (Internett). Hentet 2018-10-2. Tilgjengelig fra http://www.iasp-pain.org/terminology?navItemNumber=576#Peripheralsensitization
  3. IASP (Internett). Hentet 2018-10-2. Tilgjengelig fra http://www.iasp-pain.org/terminology?navItemNumber=576#Centralsensitization
  4. Ossipov MH, Morimura K, Porreca F. Descending Pain Modulation and Chronification of Pain. Current Opinion in Supportive and Palliative Care. June 2014